Dagbøker a la 1969

 

På NRK2 går det for tiden et program der man får høre utdrag fra ukjente menneskers dagbøker. I dag var turen kommet til året 1969. Vi fikk høre en 78 år gammel manns skriblerier: ”Ja nå har jeg vært gift med kona mi i 49 år. Ekteskapet er fortsatt godt. I dag klokka halv åtte var temperaturen minus syv”.

For en overgang, først fortelle om det flotte ekteskapet sitt for så å gå over til noe så trivielt som dagens temperatur. En tidligere ansatt i Metrologisk institutt?

Jeg tror ikke dette er et program jeg skal fortsette å se på. Jeg har mer troen på en dose blogglesing.

Paris Hilton

                 

                        

 

Søkemotorene har talt: Folket vil ha Paris Hilton, så Paris Hilton skal det bli.

Jeg har absolutt ingenting i mot Paris Hilton. Jeg synes hun er ganske morsom og underholdende. Da ”The simple life” gikk på TV for noen år siden så jeg noen episoder, og Paris og Nicole klarte jammen ta å få meg til å le (dog lo jeg nok mer av de enn med de).

Enkelte av Paris sine uttalelser får meg også til å trekke på smilebåndet. En gang skal Paris ha uttalt: ”Hvorfor skal jeg vite hvordan man bruker en vaskemaskin, jeg er jo skuespillerinne”. Jeg skal begynne å benytte meg av samme type utsagn: ”Hvorfor skal jeg kunne skifte lyspære, jeg er jo student.” ”Hvorfor skal jeg vite hvem Aristoteles er, jeg er jo bensinstasjonsansatt”.

En av hennes ikke så heldige uttalelser er denne, der hun støtter vegetarianisme etter å ha sett en video om oppdrett av dyr for å bruke pelsen deres: ”From that point (after witnessing the video shown by Heather Mills), I’ve never worn fur and I never will. I also haven’t eaten any meat since. I just survive on pasta and stuff like that. I was grossed out. It was disgusting”. Vi får håpe at ”stuff like that” inneholder mer vitaminer og mineraler enn pasta, ellers blir det nok en sliten Paris framover.

Visstnok har Paris Hilton veldig store føtter. Størrelse 44 har jeg hørt (har ikke fått dette bekreftet). Og jeg som trodde jeg hadde store føtter til kvinne å være, men min størrelse 40 blekner jo helt i forhold.

Paris Hilton har en imponerende filmografi, med hele 17 filmer. En av filmene har det fengende navnet: ”1 Night in Paris”. Dette er en film Paris helst skulle sett ikke sto på hennes filmografi..

Fem barn du liksom og Katrine Moholt

        

 

I går tok jeg en test på start.no. Testen gikk ut på å finne ut hvor mange barn man kommer til å få. For å regne seg fram til dette fikk man spørsmål a la hvor fort man løper på 100 meteren, om man sover godt om natta, om man hører mye på musikk, om man synes det er viktig at folk lukter bra osv. Relevansen til mange av disse spørsmålene forstår jeg ikke. I hvertfall, jeg tenkte at jeg ender vel opp med ett eller to barn, men neida, i følge testen skal jeg få fem barn. Fem barn!! Og jeg som dagen i forveien nok en gang skrev om overbefolkningsproblemer i bloggen min. Og det er ikke bare jeg som skal ha fem barn i følge denne testen, kusina mi skal ha fem barn og en kompis skal ha fem barn (jeg vet ikke om noen som i følge denne testen skal få mindre enn tre barn).

Når man skal få så mange barn må man vel snart sette i gang og reprodusere seg. Men til det trenger man en make. Hva er vel da bedre enn litt hjelp fra Katrine Moholt?

For noen dager siden entret Katrine Moholt en av kantinene på universitetet vårt med brask og bram. Med seg i følget hadde hun to andre unge, oppstylete kvinner. Her skulle det jaktes på kjærligheten. Det er visstnok ikke lett å finne deltakere til Bonderomantikk, så vervekampanjer må til. Katrine Moholt stormet lokalet, vrengte av seg jakka, hev seg over kantinedisken og sendte sine undersåtter ut på vervekampanje, mens hun selv satte seg ned og kosepratet med journalister.

Det var ikke så mange i kantina denne dagen, så noe stort potensiale for framtidige deltakere var det ikke. Det var hovedsakelig en gjeng bygningsarbeidere, som mer enn villig berettet at ”jeg er singel, jeg er singel”. Men dessverre, det er jo ikke bygningsarbeidere Bonderomantikk vil ha, det er bare bønder. Hvis det er så helsikkas vanskelig for Katrine Moholt og co å finne deltakere foreslår jeg at de utvidere tilbudet sitt. Hva med å inkludere rørleggere, journalister, studenter, bussjåfører, trygdede, søppelkjørere, strippere og Jan Simonsen? Da hadde det blitt fart på sakene.

Men enn så lenge er dette forbeholdt gårdbrukere. Siden jeg synes Bonderomantikk er et nusselig program vil jeg benytte anledningen til å oppfordre alle bønder der ute og søke om deltakelse. Så vil du bli den neste Anders Berg send en mail til: bonderomantikk@tv2.no

Første Mosebok, revidert utgave

 

I helga leste jeg Linn Ullmanns ”før du sovner”. I starten av boka gifter søstra til hovedpersonen seg, og vi får lese prestens tale til brudeparet. Der refererer presten til følgende i Første Mosebok: ”Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere”.

Jeg føler at denne delen av Første Mosebok sårt trenger en revidering.

Første Mosebok, revidert utgave: ”Gud innser at han har tatt litt av i tidligere utgaver av denne boken, og vil nå moderere seg. Det nye budskapet fra Gud til folket er som følger: Glem det jeg sa tidligere, dere trenger da vil ikke å lage unger som noen yre kaniner. Dere har fylt jorden og vel så det for lenge siden, så nå oppfordrer jeg til ettbarnspolitikk a la Kina. Det finnes jo for Gods sake masse bra prevensjonsmidler og familieplanleggings programmer der nede. Og ellers må dere passe på å være snille og greie mot hverandre. Kos og klem Gud”.

Apropos være snille og greie: Det er ikke bare søppelpost (a la reklame for online poker og viagra) som kommer i blogg søppelposten min. Her om dagen fikk jeg følgende melding: ”Make love, not war.” Flotte greier.

Siste nytt innen ord som sender folk til bloggen min fra søkemotorer: ”transvestitt bensinstasjon”. For en strålende ide. Jeg kan se det for meg. En egen møteplass for transvestitter på noe så hverdagslig som en bensinstasjon. Transvestitt betjening, transvestitt kunder, transvestitt blader, transvestitt bensin (bensin utkledd som diesel) og andre transvestitt produkter. Det må jo bare bli en suksess.

Dagboka til Lars Monsen

 

Sist søndag var jeg ute og gikk på ski. Skiføret var ikke det beste, skiene mine kom vel så mye i kontakt med gress som de kom i kontakt med snø. Opplevelsen var ikke den helt store sagt med andre ord. Men det var slettes ikke bortkastet tid. I bunnen av en bakke, i noe som lignet på en liggegrop, fant jeg nemlig dagboka til Lars Monsen.

Her følger noen spennende utdrag fra dagboka til herr Monsen:

03.09.07: Endelig ferdig med ”Nordkalotten 365”. For et pes for en gammel mann. Selv med min nøye planlagte nedtrappingsplan ble dette mye for kroppen min. Gårsdagen ble tilbrakt i stresslessen med pils i den ene hånda og grøt fra Fjordland i den andre. Nina har passet på å ta opp alle ”Ungkaren” programmene jeg har gått glipp av på VHS. Håper bikkjene klarer seg selv for noen dager…

09.09.07: Ungkaren er virkelig et undervurdert program. Bedre underholdning har jeg ikke hatt på lenge. Tok med Foss på tur rundt Sognsvann. Deilig spasertur for oss begge. Hvis jeg tenker meg nøye om tror jeg vi kan si at jeg så en bjørn bak et tre. Møtte på Børge Ousland, nikket høflig til polhelten.

17.09.07: I dag var de tomme for Fjordland grøt på butikken. Svarten heller. Får be Nina pent om å kokkelere. Mener jeg så en bjørn i oppkjørselen vår i dag morges, når jeg tenker meg om kan det kanskje ha vært ei bikkje. Foss er stadig ivrig etter å gå på tur. Jeg føler mer for å slappe av i stresslessen. Har en vannblemme på lilletåa som trenger ro og hvile.

29.09.07: Produsentene fra NRK ringte meg i dag for å høre om jeg hadde noen nye turplaner. Det har jeg selvsagt, må smi mens jernet er varmt. Neste prosjekt blir å tilbringe et år i Østmarka, med Foss og Nina, der vi overnatter på turisthytter og spiser risgrøt. Med utgangspunkt i denne turen skal jeg skrive tre bøker om de forhåpentligvis flotte opplevelsene i Østmarka, gi ut fem DVDer, lage TV-program i tjueni deler og lage et spesielt surviver kit for Østmarkas ville natur.

16.10.07: Trodde jeg så en bjørn på badet i dag morges, men det var visst bare Nina som hadde fått seg ny badekåpe, takk og pris. NRK har gitt tilbakemeldinger på tankene mine om mitt nye turprosjekt, de har stor tro på det, gode gamle NRK. Har spart på skjegget mitt de siste dagene, nå skal jeg nemlig være med ”Ut i naturen” på søndagstur. Må minne Nina på å ta opp Ungkaren for meg.   

Mine blogginspiratorer

 

 

 

Det må være to-tre år siden jeg oppdaget fenomenet blogging. Den gangen kom jeg mer eller mindre tilfeldigvis over ”Anne kake” sin blogg. Dette var flotte saker syntes jeg, og var innom bloggen hennes daglig i flere måneder.

Etter hvert oppdaget jeg lenkelisten hennes, som man ofte finner i blogger. Og gjennom den fant jeg loRdx sin blogg. Jeg likte lorden sin blogg hakket bedre enn ”Anne kake” sin, og nå ble dette også en blogg jeg daglig måtte få med meg. ”Pelles badekar”, tur i skogen og opplevelser på t-banen var stor underholdning for meg.

I en periode bodde jeg sammen med en kanadier. Han kom jo langveisfra, og hadde ikke med seg så mye saker. For å pynte opp på veggene skrev han ut bilder fra nettet og lagde rammer av avispapir (kreativ fyr). Ett av bildene han hengte opp på veggen var René Magrittes ”The Son of Man”, noe som selvfølgelig minte meg om loRdx. Da kanadieren flyttet ut lot han bildene bli igjen. Jeg har tatt vare på ”the Son of Man” (bilde øverst i posten her, sorry blitzen), både fordi det er et fint bilde og fordi det minner meg om en blogg som har servert meg mange gode poster.

Rumpeball-flashing

 

Har du noen gang hatt innmari lyst til å vise noen noe, men så har dette noe befunnet seg på en kroppsdel man helst ikke viser fram til Kreti og Pleti?

En av de første dagene mine i ny jobb klarte jeg å ramle baklengs over en kasse med tomater. Tomater er i grunnen myke å lande på, men kanten på kassa er ikke det. Den ene rumpeballen min landet mykt på tomatene, mens den andre landet meget hardt på kassekanten. Det gjorde sabla ondt. Jeg hylte i smerte, og den påfølgende gangen min ble sterkt redusert.

Et par dager senere studerte jeg den forulempede rumpeballen min i speilet. Og dæven som den så ut. Den inneholdt det største blåmerket jeg har sett noen gang. Blåmerket var nesten like stort som hele rumpeballen og det var ikke bare blått, det var blått, gult og lilla. Det så groteskt ut. Da jeg kom på jobb neste dag hadde jeg så innmari lyst til å vise en av kollegene mine blåmerket. Dra han med inn på do og blotte rumpeballen min. Men jeg innså at dette ikke var det lureste jeg kunne gjøre, frykten for å bli anklaget for seksuell trakkasering var for sterkt til stede.

Jeg fortalte familien min om blåmerket, men jeg følte ikke for å vise det til de heller.

Det var i det hele tatt en ergerlig situasjon. Her hadde jeg tidenes blåmerke, en ren turistattraksjon på rumpeballen min, og det var ingen det var naturlig å vise det til. Nå er blåmerket borte, og verdenssamfunnet har virkelig gått glipp av noe her.

Hundefrisører i Finnmark

                 

                      

 

Jeg synes at søkemotorene sender folk til bloggen min for så mye rart. Det gir meg jo bedre lesertall, men jeg er redd for at leserne ikke akkurat får det de vil ha.

Ta for eksempel personen som søkte på ordene: ”Hundefrisører i Finnmark.” Her har vi kanskje en eller annen pensjonist som konstaterer at den lille puddelen hans/hennes, la oss kalle puddelen Fiffi, trenger en omgang med saksa. Fiffi var ikke fornøyd med den forrige frisøren sin, noe hun demonstrerte ved å bite frisøren hardt i leggen. Matmor/matfar vil nå finne en dyktig hundefrisør (den gamle har fått stivkrampe) men blir sendt til bloggen min. Og jeg som ikke kan huske å noensinne ha skrevet om hundefrisører en gang.

 La oss ta vedkommende som søkte på: ”fettprosent måle moss”. Jeg lurte på hvilken post som hadde sendt vedkommende til bloggen min, det var selvsagt bloggposten ”å kvantifisere kroppen sin”. Der hadde jeg nemlig nevnt ordene fettprosent, måle og navnet Kate Moss. Jeg kan tenke meg at det sitter en snurt person der ute en plass og banner. ”Svarten heller, nå prøver jeg å finne en fordømt klinikk i Moss der jeg kan få målt hvor stor skade juleribba har gjort på legemet mitt, og så blir jeg sendt til en jævla blogg”. 

Og så er det alle disse som søker nakne, kåte damer: ”Nakne damer i garderoben”, ”sexhungrige damer” og ”Dorthe stiller opp naken”. Her er det nok noen menn som har sett fram til en runk til nakne Dorthe Skappel eller lekre damer som besøker svømmehallen. Jeg tviler på at det Paint produserte bildet mitt av nakne damer klarer å gjøre den samme nytten. Kanskje jeg skulle lagt ut den tyske lenken jeg fikk blant spamkommentarene mine, med teksten: ”Hier werden Mädchen von S..(sensurert, vil ikke ha tyske kåtinger inn hit også) machinen gebumst.” Synes for øvrig at ordet gebumst er sabla artig.      

Lesemodus

    

           

                               

 

 

 For tiden er jeg i skikkelig lesemodus. Dessverre (?) er det ikke faglitteratur som fenger meg (har en eksamen i slutten av måneden jeg burde lese til) men skjønnlitteratur. Å ligge på sofaen og innta litterær føde er yndlingssysselen min disse dagene.

Da jeg var yngre hadde jeg en periode jeg leste meget mye. Og det meste jeg leste er sånne bøker jeg nå tenker er crap. Etter denne perioden bestemte jeg meg for å aldri lese bøker mer, fordi jeg følte at jeg hadde gjort for lite andre ting da. Dette anti-leseløftet har jeg selvfølgelig brutt, og nå har jeg et sunnere forhold til lesing av bøker, leser noen få en gang i blant, og lar det ikke oppsluke livet mitt fullstendig.

Nå var det en stund siden sist jeg hadde lest bøker, og jeg lånte en Linn Ullmann bok på biblioteket, som jeg slukte på to dager. Nå er jeg i gang med en ny Linn Ullmann bok. Jeg synes Linn Ullmann er en veldig flink forfatter. I utgangspunktet var jeg skeptisk til henne, jeg tenkte at en datter av Liv Ullmann og Ingmar Bergmann sikkert får gitt ut bøker uten å være flink, bare fordi hun har kjente foreldre. Men Linn Ullmann imponerer som en framragende bokskribent. Jeg er rett og slett så imponert at jeg har lyst til å skrive henne et fanbrev. Jeg tenker at nå for tiden er det sikkert ikke så mange som gjør slike ting, så kanskje et rosende brev ville glede Linn Ullmann mye.

Etter denne Ullmann boka vil jeg gå over til en av Agnar Mykle. Jeg tror det vil bli et gledelig gjensyn med Ask.

En gang i framtiden vil jeg selv skrive bok. Jeg skal gi beskjed når det skjer.

Arrangerte ekteskap

 

Arrangerte ekteskap er en skikk innenfor enkelte religioner og kulturer. Arrangert ekteskap er et ekteskap som er forutbestemt, ofte av foreldrene til de som skal inngå ekteskapet. Som regel blir dette framstilt som noe negativt i norske medier, og det er det helt klart i tilfeller av tvangsekteskap, der et ekteskap gjennomføres til tross for at en av partene er motvillige.

Men ikke alle synes at skikken med arrangerte ekteskap er dårlig. Jeg har ei pakistansk venninne som er muslim (ikke konservativ) og hun stiller seg positiv til arrangerte ekteskap. Hun mener at hennes foreldre vil gjøre en god jobb med å finne henne en ektemann, de vil jo hennes eget beste. Og livsførselen til den pakistanske venninna mi innbefatter ikke akkurat nattklubbesøk, dating og flørting, så kanskje ville det være vanskelig for henne å finne seg ektemake på egen hånd. Hun føler seg dog ikke rede enda, og en måte å utsette dette på er å studere lengst mulig, så nå går hun for å få doktorgradsengasjement. Jeg håper hun ikke gjør det bare for å utsette ekteskap, men hun liker å studere så jeg tror hun har motiv nok. Av og til skulle jeg også ønske at jeg slapp å lete etter mannen i mitt liv. Hvor deilig hadde det ikke vært om andre tok på seg den jobben for meg?