Rumpeball-flashing

 

Har du noen gang hatt innmari lyst til å vise noen noe, men så har dette noe befunnet seg på en kroppsdel man helst ikke viser fram til Kreti og Pleti?

En av de første dagene mine i ny jobb klarte jeg å ramle baklengs over en kasse med tomater. Tomater er i grunnen myke å lande på, men kanten på kassa er ikke det. Den ene rumpeballen min landet mykt på tomatene, mens den andre landet meget hardt på kassekanten. Det gjorde sabla ondt. Jeg hylte i smerte, og den påfølgende gangen min ble sterkt redusert.

Et par dager senere studerte jeg den forulempede rumpeballen min i speilet. Og dæven som den så ut. Den inneholdt det største blåmerket jeg har sett noen gang. Blåmerket var nesten like stort som hele rumpeballen og det var ikke bare blått, det var blått, gult og lilla. Det så groteskt ut. Da jeg kom på jobb neste dag hadde jeg så innmari lyst til å vise en av kollegene mine blåmerket. Dra han med inn på do og blotte rumpeballen min. Men jeg innså at dette ikke var det lureste jeg kunne gjøre, frykten for å bli anklaget for seksuell trakkasering var for sterkt til stede.

Jeg fortalte familien min om blåmerket, men jeg følte ikke for å vise det til de heller.

Det var i det hele tatt en ergerlig situasjon. Her hadde jeg tidenes blåmerke, en ren turistattraksjon på rumpeballen min, og det var ingen det var naturlig å vise det til. Nå er blåmerket borte, og verdenssamfunnet har virkelig gått glipp av noe her.