Å kvantifisere kroppen sin

 

Jeg liker at ting kan måles. Og hva er vel mer naturlig enn å måle det som er en fysisk nærmest, nemlig kroppen ens. Høyde, vekt, IQ, blodsukker, fettprosent, alt dette måler jeg med stor underholdningsverdi for meg selv.

Jeg husker den gangen mattelæreren vår skulle lære oss om det gylne snitt. Til og med i kroppene våre kunne vi finne igjen det gylne snitt. Vi fikk i oppgave å måle lengden fra hoftene våre og ned og dividere denne på den totale høyden vår, da skulle vi ideelt sett få dette foretrukne snittet. Optimistisk satte jeg i gang måling, men sjokk og gru, tallet ble for lite. Jeg og en til stakkar i klassen ble som de eneste målt til å være under det gylne snitt. En hendelse som ergret meg.    

Da pappaen min fikk diabetes kjøpte han et kjekt apparat som kunne måle blodsukkeret hans. Til min store fornøyelse fikk jeg låne dette apparatet. Å stikke meg selv med nål i fingeren var ikke noe artig, men så kunne jeg jo deretter glede meg til å få kvantifisert blodsukkernivået mitt. Heller ikke når det gjaldt blodsukker var jeg innenfor de foretrukne grensene, jeg lå litt i overkant. Selv om jeg ikke har diabetes ergret dette meg.

Da jeg som yngre skulle bestille klær i Hennes & Mauritz kataloger skapte klesstørrelsessystemet frustrasjoner. Bak i katalogen var det oversikter over hvor stor man skulle være rundt hoftene, midjen og bysten for å passe den og den størrelsen. Ivrig satte jeg i gang og målte, men sjokk og gru, hoftene mine sto til størrelse 36, midjen til 42 og bysten til 38. Hva var galt med meg? Ved senere målinger har ikke resultatet vært fullt så motsigende, kanskje tidligere målte motsetninger kom av en ujevn pubertal vekst?

Vet du hva Marilyn Monroe og Kate Moss har til felles? De har begge et midje/hofte forhold på 0,7. Dette tallet er det ideelle midje/hofte målet for kvinner dvs. målet som virker mest attraktivt på menn. Opptatt som jeg er av slike mål måtte jeg selvsagt finne ut hva mitt var. Skuffet kunne jeg fastslå at midje/hofte ratioen min var nærmere 0,9 enn 0,7.

Hva kan jeg trekke ut av dette? Kroppen min følger ikke normalfordelingen/det gylne snittet eller lignende på alle punkter. Men jeg depper ikke lenge av den grunn. Selve gleden av å foreta slike målinger er der faktisk på tross av resultatene. Merkelige greier. Grunnen er nok at når jeg ser meg i speilet kan jeg ikke se at det er noe ”galt” med kroppen min, og jeg stoler mer på dette synet enn all verdens målinger, som da ender opp med å være en morsom kuriositet.